Søk
  • Ingvild

Kajakkdrømmer på dypt vann


Fra vår tidligere blogg. Januar 2015

Hva hadde vel livet vært uten drømmer? Selv har jeg alltid drømt om å eie en kajakk. Jeg så det for meg, kajakken og jeg som ett der vi skar gjennom bølgetopper under strålende sommersol.

Så en dag for en haug med år siden var jeg på ferie på Sørlandet. Det var marked i Kristiansand, og der var den, kajakken. Lang og slank i glassfiber, med padleåre og greier. Om jeg var i vater denne dagen, skal være usagt, men jeg ser ikke helt bort fra at en infernalsk bihulebetennelse sløvet sansene. Kort fortalt: Kajakken ble min, fraktet ut til havgapet og sjøsatt med meg ombord. Det var en kald og gufsete dag, badetemperaturen var målt til hele 11 grader.

Sløvhet til tross, bare noen få meter utpå oppdaget jeg det - kajakken og jeg var ikke ett, vi var to, og vi var ikke enige om noe som helst. Jeg eide ikke fleksibilitet i kroppen, mens kajakken hadde en klar vegring mot å endre kurs - den var viljesterk og oppførte seg som besatt, koste hva det ville, og den ville helt klart til Danmark.

Med mye strev klarte jeg omsider å få overtalt den til å svinge, og fikk buksert oss mot land.

Kajakken var ikke den eneste som var besatt denne dagen, redsel og avmakt til tross, jeg nektet å slippe drømmen, kajakken skulle ikke få vinne. Dermed slapp jeg taket i den trygge brygga og dro ut igjen. Nye 200 snorrette meter, og jeg ville hjem. Et par litt dype tak med padleåra senere var det gjort.

Det var selsomt plutselig å befinne seg der nede i dypet, godt plassert i en oppned kajakk. På rent instinkt dro jeg meg ut av den trange sittebrønnen og kavet meg til overflaten. Akkurat det er litt av en jobb faktisk, når du er fullt påkledd og har litt tunge sko.

“Går det bra?” ble det ropt fra land da jeg gispende fikk luft i lungene. “Nei,” pep jeg som sant var, “jeg dør!” Full redningsaksjon, av kajakken. Selv svømte jeg i land, først skjelvende av kulde og sjokk, men som ved et under ble jeg varmere for hver meter. Og enda bedre, da jeg karret meg i land var bihulebetennelsen borte vekk, den hadde druknet der i dypet.

Det gjorde imidlertid ikke padledrømmen. Det var ikke den det var noe galt med. Det var kajakken som ikke passet helt for en nybegynner. Impulskjøpet mitt i bihuletåke viste seg å være en pinnestiv konkurransekajakk for herrer, designet for å gå rett fram. Sånn sett innfridde den jo.

Sommeren 2013 kjøpte jeg en ny kajakk, av typen kort og veldig rund. Nærmest en leke-kajakk som jeg har padlet rundt i og kjent på gleden og drømmen. Jeg håper å kunne kjøpe en ny, en bittelitt mer avansert en, til sommeren. Men først skal jeg på kurs og lære. Sammen med datteren. Jeg gleder meg, særlig til timen med eskimorulle.

#Padling #svømme #eskimorull

0 visninger
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now