Søk
  • Ingvild

Min mor temporytteren


Fra vår tidligere blogg. Januar 2015

Når folk klager på det jeg anser som bagateller, hender det jeg tenker at folk var tøffere før i verden. I hvert fall moren min;

Det var en varm sommerdag og vi skulle sykle til stranda. Jeg var ti år og syklet på min stolthet, en grønn sykkel av merket Populær. Mens broren min, som nylig hadde fylt to år, satt bak på min mors gamle sykkel. Ingen av syklene hadde gir eller sikring av noe slag, trolig var ikke engang hjelm oppfunnet den sommeren.

Vi dro avgårde, først to kilometer langs hovedveien før vi svingte av og hadde nye to kilometers bratt og svingete bakke foran oss ned mot fjorden. Det gikk unna. Vær forsiktig! ropte moren min og oppdaget i samme sekund at hennes egen sykkel manglet bremser. Vettskremt så jeg ekvipasjen forsvinne rundt en sving i en sky av grus og panikk.

Hver gang jeg ser Tour de France, tenker jeg at visst kjører de gutta fort, men de kan ikke sammenlignes med min mor fartsfantomet. Som en vill, men målrettet kule, rundet hun alle svingene, feide forbi brygga og stoppet først i møte med motbakken etter brygga.

Det var et mirakel, intet mindre. Broren min satt fremdeles storøyd på bagasjebrettet da jeg omsider nådde ned til dem. Mens min støvdekte mor sto stram som en general i rødøyd trance med hvite knoker klamrende til en sykkel i dyp unåde. Det varte et øyeblikk, så heiv hun seg på sykkelen igjen og ropte over skulderen til meg: "Kom igjen da, vi kan ikke stå her hele dagen".

Bildet over: Samme brygge. Annen tid.


7 visninger
This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now